Den lille Vest-Telemarksbunaden jeg broderte til snella for 4 år siden er ikke så liten lenger.
(Her kan du se bilde av bunader jeg har brodert) Den har blitt sydd både ut og ned, og fortsatt er det noe å gå på. Men det var jo på tide å lage en oppbevaringspose! I helgen var det konfirmasjon, og da bunadene hang her på bokhylla, for å klargjøres til skapet et år til, ble jeg inspirert til å lage en.
Jeg vet ikke hvor disse stoffene kommer fra. Mulig det er etter moren til min svigerinne, men jeg er ikke sikker. Nydelig håndsøm er det i alle fall på dem! Det ser ut som om de stammer fra sengetøy, for de er noe gulnet, og de er revet av der stoffet begynner å bli tynnslitt. Det er også brodert et monogram på dem, men jeg klarer ikke helt å tyde hva det står.
Jeg sydde dem sammen i den revne enden, og klarte selvfølgelig å rive det sarte stoffet. Måtte dermed lappe, så jeg sydde på en bit med et annet brodert motiv, og oppå her brukte jeg maskinens bokstaver til å skrive navn og årstall.
Øverst brettet jeg ned og sydde en løpegang. Deretter sydde jeg sammen i sidene, nedenfor løpegangen, og nederst. Den er litt lang, med vilje for å ha plass til litt sko og strømpebukser, og til å legge den helt ned når hun vokser enda mer.
Jeg elsker at slike gamle prydarbeider får nytt liv. Stoffet var som sagt litt tynnslitt, men bunaden er fremme et par ganger i året, så jeg satser på at det holder til denne bruken. Det så fint ut i skapet :)
